Verdens Miljø.
Hvordan forhindre at jordens temperatur øker?
”Er vi dødsdømte? Er det ikke håp? Tyder det på at vi kommer til å utrydde oss selv?Fra om lag 1750, og fram til i dag, har utslippene av karbon nemlig økt fra omlag null, til om lag seks milliarder tonn per år. I tillegg har endringer i arealbruk, som avskoging, gitt en utslippsøkning på nærmere to milliarder tonn”
Hovedteorien går ut på at hvis den globale oppvarmingen øker vill det få fatale konsekvenser.
Spørsmålet er allikevel om den globale oppvarmingen ikke allerede er begynt?
Igjennom tidene har jordens klima endret seg ved følger av naturlige variasjoner i atmosfæren. Forandringer som har skjedd og er forventet i framtiden skyldes for det meste mennesklig aktivitet. Undersøkelser viser at gjennomsnitts temperaturen på jorden har økt med mellom 0,3 og 0,6 grader siden 1860-årene. Samtidig har havnivået økt med 10 til 25 cm. Forskere mener at temperaturen de neste 100 årene kan komme til å øke med så mye som 5,8 grader, og som et resultat av dette vill vi menneskene oppleve mange nye og store trusler.
Bekymringsverdig kan forandringene faktisk vise seg innen ti år hvis ikke vi reduserer utslippene våres drastisk.
Det fryktes at temperatur endringene vil smelte de store polene og at vannstanden da kommer til å stige med 15 til 90 cm slik at de lave kontinentene som India, Nederland, Bangladesh og områder ved Nilen i Afrika vil bli oversvømt. Havsirkulasjonene vil forandre seg og land som for eksempel Norge som er avhengig av golfstrømmen for å ha temperatur nivået vi har i dag kommer til å bli kaldere.
Også helse, skog og værforhold vil også bli påvirket. Ved bare 1 grads økning vil skogens evne til og fornye seg bli hemmet, samtidig som skogområdene vil få forandringer i funksjon og vegetasjon. Samtidig vil samfunn med stor flomaktivitet øke smittefaren for farlige sykdommer, og malaria vil få større omfang. I tillegg til dette kan noen effekter ha en selvforsterkende eller såkalt ’positive feedback’ effekt. Det vil si at når temperaturen øker, smelter tundra, som frigjører metan fra bakken, som forurenser atmosfæren og da forsterker den globale oppvarmingen.
”I 1998 ble det rapportert av FN av at det var flere mennesker på flukt som resultat av ekstremt vær og naturkatastrofer,
enn av krig. Over hele verden risikerer fruktbar jord å bli oversvømt eller å bli til ørken. I 2100 er det spådd at en tredel av jorda vil være ørken hvis ikke den globale oppvarmingen stanses.”
Årsaken til global oppvarming skyldes hovedsakelig menneskeskapt luftforurensing igjennom utslipp av drivhusgasser. Karbondioksid er den viktigste gassen som skaper global oppvarming og slippes ut igjennom bl.a. brenning av forsilt brensel i både industri, kraftverk, jordbruk og igjennom transport hvor den har hatt en utslippsøkning på 30 % de siste 150 årene. Vi har sluppet ut hele 2,3 trillioner tonn CO2 til atmosfæren de siste 200 årene og hele 29 milliarder tonn CO2 (karbondioksid) til atmosfæren i 2004.
Siden den industrielle revolusjonen har vi mennesker brent fossile brensler uten å tenke på konsekvensene. Og i dag er dette kilden for mer enn 80 % av energiforbruket i verden. Forsilt brensel er en foretrukket energi fordi det er enklere og billigere en for eksempel vind eller bølge kraft. Forbrenning av forsilt brensel som har vært lagret som kull, olje og gass i igjennom millioner av år frigjør karbon, karbonet som frigjøres bidrar så til å øke ”tykkelsen” av drivhusgassen CO2 i atmosfæren som beskytter livet på jorden. Men økningen av drivhusgass-konsentrasjonen medfører at for mye varme blir fanget i atmosfæren og jordens temperatur stiger. Altså utvikles det global oppvarming.
Det er i I-landene at problemet er mest utberedt. Sammenligner man alle u landene med USA viser det seg at USA (5% av jordens befolkning) står for ca 25 % av CO2 utslippene, noe som tilsvarer utslippene til alle u-landene. (80% av jordens befolkning!) Resultatene av foreksempel USAs bilindustri viser at de ikke har vært flike til å kontrollere utslippene sine i det hele tatt ettersom de har skyld i mer enn 95 % av utslippene fra denne bransjen.
I 1996 slapp Norge ut så mye som 40,7 millioner tonn med CO2. det meste kom fra transport, petroleumsvirksomhet og industriprosesser. Allikevel er Norge et forbilde for mange andre land. Dette er fordi vi er ett av de landene som bruker vannkraft til å produsere strøm, som også er en av de mest miljøvennlige måtene å fremstille energi på fordi det ikke slippes ut noe karbondioksid.
”Klimaendringene er et faktum og har allerede begynt å påvirke økonomien vår, og de vil påvirke bedrifter og verdien av disse, og dermed investorene. Dette setter verdens fremtidige velstand på spill.”
For å stabilisere atmosfæren må CO2 utslipp over hele verden reduseres med minst 80 %. Mye av denne reduksjonen må komme innen 40 år.
Videre må vi etablere et ”lav-karbon samfunn”, det vil si ett samfunn som baserer seg på teknologi som gir tilnærmet null karbon utslipp.
Det klages over at mange av disse lav-karbon alternativene som finnes i dag er mye dyrere en de alternativene som baserer seg på fossilt brensel. Men, kostnadene ved å ikke iverksette tiltak mot den globale forurensingen vil etter tid føre til at verdensøkonomien vil svekkes med opp til 20 %! Dette vil medføre en økonomisk krise som kan sammenlignes med depresjonen på 1930 tallet og prisen på verdenskrigene. Kostnadene ved å iverksette tiltak mot global oppvarming ligger på rundt 1 % av verdensøkonomien i dag. Og det sier seg selv hva som er valuta for pengene.
Uansett vil den teknologiske utviklingen av lav-karbon alternativene redusere kostnadene drastisk og ta opp kampen mot de onde karbon alternativene.
”Synes DU det er greit at vannet stiger tre-fire meter fordi det ikke er DIN skyld ?”
Både holdningsendringer, informasjonskampanjer om konsekvensene av global oppvarming og forebyggende tiltak er nødvendig for å ta opp kampen mot global oppvarming. Klimaendringene må stoppes, og alle samfunn må ta ansvar for å redusere sine utslipp av klimagasser. Utslippskvoter må iverksettes og følges. Energiforbruk fra fossile energikilder MÅ ned. Både når det gjeller transport og energi.
Problemet med drivhuseffekten ble for første gang i moderne tid tatt opp på FNs miljøkonferanse i Stockholm 1972, men konkrete avtaler om reduksjon kom ikke før 1992.
Det er på tide å gjøre litt mer.
Leave a Comment so far
Leave a comment
